Ghana

Etter 5 måneder i Ghana med masse fantastiske opplevelser, enorme inntrykk og innblikk i en veldig fasinerende kultur var det dagen for å ta farvel med barnehjemmet og min kjære vertsfamilie. Det ble en trist dag for de fleste. Men før alle klemmene var det dukket for skikkelig party med masse dansing

og så var øyeblikket jeg hadde gruet meg til i 5 måneder kommet...

Var veldig tøft å si favel til Daniel...

Etter dette dro jeg til familien og hentet tingene min og sa farvel før vi satte kursen for flyplassen i Accra og deretter Norge...

For en stund siden tok tre av oss frivillige paa barnehjemmet med de minste (bortsett fra babyene) barna til Royal Beach i Winneba. I taxien var vi 3 voksne og 8 barn, litt av et syn Det var en super dag hvor barn og voksne koste seg stort. Pga maksgrense paa opplastning av bilder paa bloggen maa jeg vente til juni for aa legge ut flere bilder fra denne dagen. Men her er ihvertfall to

Legger ut et bilde av de minste paa barnehjemmet naar frisoeren var paa besoek...

Her ser dere at jeg har blitt en ekte ghaneser som baerer min baby Daniel paa ryggen

For et par uker siden tok jeg og min svenske venninne Anna fatt paa den laaange reisen opp til nasjonalparke Mole. Den startet loerdagmorgen med en busstur som varte 6 timer fra Accra til Kumasi. En tur som normalt tar 3 -4 timer... Da vi kom til Kumasi forsoekte vi aa faa transport til Tamale (50 mil unna Kumasi) samme dag for aa spare tid.
Spiste middag på bussen...

Etter mye om og men, mange timers (3) venting i en buss som holdt paa aa ramle fra hverandre, med folk som klatret over hverandre for aa komme til sitt sete som de allerede hadde billett med setenummer til, og etter og ha blitt flyttet paa tre ganger fordi vi ble plassert paa feil seter, bestemte vi oss for aa forlate den bussen. Vi maatte da krangle med folk fordi vi IKKE ville ha pengene vaare tilbake. Vi tenkte at de ville de ikke gi oss uansett, og vi var saa utrolig slitne, skitne og troette saa vi orket ikke krangle om pengene, men neida de kunne ikke bare la oss gaa. Heeeelt utrolig! Vi fikk til slutt tak i en taxi og kastet oss inn i den og kjoerte vekk fra de sinte folkene. Vi reiste da til et bedre busselskap (trodde vi...) og fikk billett til Tamale neste dag. Og vi gikk glade og fornoeyde og la oss etter en god dusj paa naermeste hotel. Neste dag startet med 5 timers venting paa bussholdeplassen paa bussen. Da den omsider kom viste det seg at vi var saa "heldige" aa faa plasser paa bakerste rad (dette er en buss med 5 seter paa rad og ingen midtgang...)

hvor en hel masse bagasje (kofferter, kjeler, melkespann, risbagger osv.) var stablet over hodet paa oss. Og da er det ikke snakk om at dette er sikret paa noen maate. Vi forsoekte aa si ifra at dette kom til aa rase ned paa oss i foerste brems, men neida, ingen som trodde d kom til aa skje! Men gjett hva; i foerste brems, foer vi kom ut av bussholdeplassen, raste alt sammen ned i hodet paa oss og folk maatte hoppe opp for aa gripe tak i tingene. Snakk om action! hehe! Det gikk heldigvis bra og noe av bagasjen ble lagt ned paa gulvet foran bakdoeren i bussen (da var altsaa vaar eneste utvei blokkert....).

Etter ca 10. minutters kjoering begynte vaar sidemann aa rope "driver! driver! the backdoor is open!", og jammen satt ikke mannen der og holdt igjen doeren med bare hendene mens all bagasjen var i ferd med aa fly ut! Saa sjoefoeren maatte jo stoppe midt paa motorveien (i den grad det kan kalles en motorvei...) for aa ordne opp. Han ble faktisk sint fordi bagasjen laa der, og han mente at alt matte tilbake paa plass over hodene paa Anna og meg. Men da protesterte heldigvis de andre passasjerene, og det endte med at de bandt bakdoeren fast til bussvinduet ved siden av med et lite toeystykke!

Saa kunne turen fortsette. Kl 22.00 var vi framme i Tamale og da var det bekmoerkt. Vaart foerste moete med taxiene i Tamale var ikke det beste. Den foerste sjaafoeren krevde 35.000 cedi for en tur som burde koste 5.000 cedi, men han punkterte saa vi kunne ikke kjoere videre. Hehe! Skal si han fikk som fortjent. Isteden fikk vi kjoere med en annen taxi hvor vi betalte 15.000 cedi for at han kjoerte oss til tre ulike hotell foer vi endelig fant et med ledig rom. Slitne etter venting (mitt nye navn er Silje Patience) og reising sovnet vi tidlig for saa aa vaakne tidlig neste dag for aa kjoepe billetter til bussen som skulle ta oss til Mole nasjonalpark. Bussen skulle ha avgang kl 13.30, men selvfoelgelig gikk den ikke foer klokken var 15.30 (african time som jeg naa begynner aa bli vant til. Jeg skal aldri igjen klage over kollektivtransporten i Norge!). Alle som skulle paa bussen hadde billett med setenummer, men igjen skulle de dytte og krabbe over hverandre for aa komme til setene sine. Etter 4 timer paa en ekstremt humpete vei, da snakker vi om aa foele at du sitter oppaa en sentrifugerene vaskemaskin konstant, kom vi endelig fram til Mole. Vi hadde da brukt 60 timer paa en tur som burde tatt 15 timer totalt... That's africa!
Neste dag var vi med paa en safaritur og fikk se vaare etterlengtede elefanter og andre dyr

Da vi kom tilbake til hotellet saa vi denne lille karen da vi spiste lunsj...

Vi tilbragte to netter i nasjonalparken foer vi satte kursen tilbake til Tamale. Etter den lange turen for aa komme til Mole foelte vi at vi var ferdige med aa reise nordover, saa vi ville tilbake til Accra. Denne gangen var vi veldig heldige og fikk plass paa en AC buss som gikk direkte til Accra, brukte 12 timer og som faktisk gikk naar den skulle (!!!). Eneste minuset var at den saken som skulle regulere AC over vaare seter var borte saa vi hadde en iskald storm paa oss hele veien. Men vi var saa glade over aa vaere tilbake i Accra at en forkjoelse var mer en hjertlig velkommen.

De foerste 8 ukene i Ghana gikk utrolig sakte. Jeg foelte at jeg hadde vaert her kjempe lenge og at det var en evighet til jeg skulle hjem. Etter en 6 ukers tid fikk jeg en skikkelig nedtur hvor alt bare var kjipt, og det som fikk meg til aa tenke fremover var tanken paa at mamma skulle komme 3. mars Saa da dagen var der stod jeg spent paa flyplassen og ventet. Foerst kom det en obruni og min kamerat som var med meg spurte om det var mamma. Nei, svarte jeg. Hun der gaar altfor selvsikkert til aa vaere mamma. Jeg saa nemlig for meg at mamma skulle komme ut som Ludvig i Flaaklypa og vaere helt tummelumsk. Men der tok jeg feil! For naar mamma kom saa det ut som hun ikke hadde gjoert annet enn aa reise alene til Ghana hele sitt liv. Hehe! Siden det var det var sent paa kvelden dro vi rett til hotellet for aa sove og slappe av. For meg ble kveldens neste store hoeydepunkt da mamma aapnet ryggsekken. Ut kom det norsk melkesjokolade, annet godis, noen klaer (aldri vaert saa glad for et par t-skjorter og en singlet i hele mitt liv!), ny bikini og sist, men absolutt ikke minst; 4 bokser med min foerste leverpostei!! Jeg hadde vaert hos bakeren og kjoept det moerkeste broedet jeg fant, saa naaa skulle det bli fest!! Som dere ser paa bildet saa var jeg svaert fornoeyd!

Etter et par hektiske, varme, stoeyende og kaotiske dager i hovedstaden Accra tok vi tro-tro til Swedru, der jeg bor for aa hilse paa vertsfamilien min og barnehjemmet. Dette var dagen foer independence day, men vi valgte aa reise fra Accra fordi det ville bli enormt mye mennesker og masse kaos. Da tenkte jeg det var bedre og ta det rolig med fest paa barnehjemmet isteden
Vi ble tatt godt i mot av familien som syntes det var veldig koselig aa moete mamma. Etter mat gikk vi til barnehjemmet. Maa legge til at mamma ikke var spesielt imponert over maten, men isteden veldig imponert over meg som spiser den hver dag! Saa jeg tror aldri mer hun vil kalle meg kresen! Paa barnehjemmet fikk vi en veldig hjertelig velkomst! Det ble faktisk litt for mye for mamma med disse smaa barna som klamret seg til henne og sovnet paa fanget hennes en etter en... Er det rart jeg lurer paa hvordan jeg skal klare aa reise fra dem...? Naar klokken naermet seg tre var det klar for fest paa barnehjemmet for aa feire den store dagen. Det ble en fantastisk fest hvor barna danset og sang, og fikk kjeks og brus. Jeg tror at for dem var denne dagen fullkommen! Bare se paa bildene
Her masjeres det. Det er en veldig stor greie paa independence day, og barna oever i maaneder paa skolen foer den store dagen
Her gjoer guttene honoer til publikum
Foernoeyde barn med hatter, flagg og brus!

Matthew er fornoeyd!
Her er jeg med min navnesoester Silje paa fanget. Hun kom til barnehjemmet for ca 2 maaneder siden og de kalte henne opp etter meg Det var litt rart i starten, men jeg er vant til det naa. Hun er storfoernoeyd med sitt nye navn og alle kaller henne naa for Silje. Her i Ghana er de vant til aa ha mange navn og de byttes ut innimellom ogsaa... Hehe! Ikke alt som er like lett for oss obrunis aa forstaa...

Etter independence day satte jeg og mamma kursen mot kysten av Ghana. Foerste stopp var Elmina, en liten by med stor fiskerhavn og den store stoltheten Elmina Castle som dere ser paa bildene.

Vi tilbragte 3 dager i Elmina med soling og bading foer vi satte kursen mot Green Turtle Lodge. Her er mamma i tro-tro paa vei til GTL. Legg merke til hvor foernoeyd hun ser ut! Men jeg tror faktisk at hun til tider til og med savnet rushtrafikken paa t-banen hjemme... Aa kjoere tro-tro i Ghana er ikke akkurat komfortabelt...

Men det var verdt den slitsomme kjoereturen da vi kom fram, for naermere paradis kan du nesten ikke komme!! Stedet og menneskene er helt fantastiske. Alt du hoerer er fuglekvitter og boelgene som slaar mot standen. Og en mygg i ny og ne...

Stedet ble bygget ev et britisk par og var ferdig i 2004. Alt der er ECO, saa elektrisiteten kommer fra solcellepanel og toaletter og alt som kastes blir selvkomposert. Til og med vannet i dusjen gaar ut til plantene utenfor. Et helt genialt sted som tar vare paa lokalmiljoet og skjoeskilpaddene. Alt materialet som ble brukt til aa bygge moebler, bungalower, bar, kjoekken, toaletter og dusj er fra det lokale miljoet.

Verden trenger flere slike mennesker som hjelper mennesker til aa hjelpe seg selv.

Etter en uke paa GTL gikk turen tlbake til Swedru for aa vaere med min vertsmamma til hennes hjemlandsby. Turen dit ble laaaaang! Den skulle egentlig bare ta 2-3 timer, men vi endte opp med aa bruke hele dagen. Et typisk eksempel paa african time! Men det var en hyggelig tur og vi bodde i et nydelig hus som tilhoerer min vertsmammas familie. Her ser dere meg og mamma utenfor huset.

Etter en natt der gikk turen tilbake til hovedsteden igjen for en natt paa hotel foer vi reiste til Tema med mammas fetter som ogsaa ferierte i Ghana. Han tok oss med til det nydelige stedet Ada Foah.

Det som er veldig spesielt her er at Ada ligger helt ut paa en tupp av kysten, akkurat der Volta elven renner ut i havet, saa paa den ene siden av stranden hadde vi vannet fra elva som vi kunne svoemme i og paa den andre siden var havet med hoeye boelger for de som liker d

Her ser dere hytta vi bodde i paa stranden, ikke daarlig, hva??

Etter Ada gikk turen tilbake til Tema hvor jeg sa farvel til mamma etter 3 fantastiske uker med besoek. Jeg er veldig glad for at mamma kom slik at hun fikk sett noe av det jeg opplever her. Er godt aa ha noen hjemme som har en liten av anelse av hvordan det er her. Tusen takk for 3 flotte uker mamma!!