Barnehjemmet

Jeg staar opp kl 6 om morgenen og det er faktisk litt kjoelig enda. Spiser frokost og rusler de 10 minuttene til barnehjemmet hvor jeg jobber, sammen med Tove (min gode svenske venninne) og Janette fra England.. Hele veien er det lokale som hilser paa oss og smaa barn som roper: Owbroni, how are you??? Owbroni betyr som dere sikkert har skjoen, hvite menneske. Naar vi kommer inn paa veien som leder til barnehjemmet kommer det straks 20 barn loepende mot oss med utsrakte armer og store smil, for en velkomst!! Og for en kjaerlighet man moeter hver dag!! Barna er saa nydelige, og saa blide og fornoeyde til tross for at de ikke har noen materielle goder, slik som norske barn har. Naar det kommer folk paa besoek henter de fram trommer og synger og danser alt de kan. De ser ut til aa vaere verdens lykkeligste barn, men dette viser seg aa bare vaere fasaden en ser foer man kommer paa innsiden...

Hver dag ser jeg barn som blir slaatt, uten grunn, ofte av eldre barn som skal leke at de er voksne. De faar ikke lov til aa graate og hvis de slaar seg eller de graater for noe annet saa blir de bare ledd av. Naar de blir slaatt av voksne fordi de gjoer noe galt er det ofte at de voksne gjoer det med et smil om munnen. De stakkars barna forstaar jo ikke om de er sinte eller om det skal vaere morsomt. For hvem synes vel det er goey aa bli slaatt... Barna kommer som regel til oss naar de er lei seg, for de vet at de faar troest. Det er mange kulturelle kraesjer i loepet av en dag paa barnhjemmet.. Naar barna gjoer noe galt saa er det saa aa si umulig for oss aa faa de til aa slutte med d de gjoer. For det foerste forstaar de lite engelsk, og for det andre slutter de bare naar de blir slaatt, for det er det de er vant til... Saa det er noen frustrenende oeyeblikk i loepet av en arbeidsdag kan man si...

Naar man kommer paa innsiden av barnehjemmet saa svinner ofte de store smilene, og de triste oeynene kommer frem isteden... Mange av barne er innesluttet og gaar mye for seg selv. Bortsett fra noen faa, som ikke er saa lett aa komme i kontakt med, er saa og si alle veldig opptatt av kontakt med oss voksne. Det er nesten 40 barn paa barnehjemmet, og vi er 4 frivillige som jobber der, men vi kulle godt vaert 10, for behovet for oss er saa stort.

For pengene dere har donert har jeg hittil kjoept sengetoy (slik at de har noe aa ha over seg om natten), noe mat og undertoey. Det viste seg da jeg kom til dette barnehjemmet at de frivillige som har vaert her foer meg har gjort veldig mye. De har kjopet senger og madrasser og de har bidratt med mye klaer, og sikkert leker ogsaa. Klaerne og lekene ser vi ikke mye til.. Det er ogsaa en veldig rar greie her i Ghana... Alt nytt skal tas vare paa og ingen leker skal lekes med i fare for at det skal gaa i stykker. Eller saa vil de bare ikke at barna skal ha noe aa leke med... Ikke vet jeg... Men det var ihvertfall like greit at jeg ikke samlet inn masse foer jeg dro, for her hadde d bare blitt satt bort. Fordi dette barnehjemmet naa har det ganske bra i forhold til mange andre barnehjem kommer jeg til aa bruke mesteparten av pengene paa andre barnehjem som hverken har mat, senger eller madrasser... Jeg kommer til aa reise rundt til ulike barnehjem naar jeg og mamma skal paa rundreise her i Ghana i mars. jeg regner med at ingen har noen innvendinger mot at pengene gaar til noen andre barnehjem isteden...

Selvom hverdagen her kan vaere toeff, saa angrer jeg ikke et sekund paa at jeg dro hit. Gleden i barnas oeyne naar jeg kommer paa jobb, naar jeg leker med dem og naar de faar sitte paa fanget, er ubetalelig! Akkuratt naa er det beste i livet smaa, moerke brune armer som strekker seg mot meg, gir meg en god moekkete klem (det maa jeg legge til... jeg har aldri vaert saa moekkete i hele mitt liv....!!! hehe!!!), et vakkert smil og en herlig latter!

Believe me, this is life!!!

Bye bye for now

Abena Silje