A Travellerspoint blog

Jan 2007

Endelig bilder fra barnehjemmet

Min hovedoppgave paa barnehjemmet er aa vaere sammen med de minste og ta vare paa dem, derfor er det mest bilder av dem. men regner med at dere ikke har noe i mot det, for de er bare saa nydelige!!! :)

DSC05429.jpg
Her ser dere Deborah, Agustina, Teddy, Terry, Mummy og Bright

DSC05467.jpg

Agustina, meg, Sandra og Bright

DSC05538.jpg

Deborah og Coby

DSC05542.jpg

Teddy

DSC05770.jpg

Coby

DSC05784.jpg

Sandra

DSC05786.jpg

Oppvasken tas i bakgaarden

DSC05787.jpg

Ikke alltid mulig aa faa sitter i fred aa spise...

DSC05805.jpg

De nydelige tvillingene Teddy og Terry

Posted by Silje 12:04 PM Comments (0)

Barnehjemmet

Jeg staar opp kl 6 om morgenen og det er faktisk litt kjoelig enda. Spiser frokost og rusler de 10 minuttene til barnehjemmet hvor jeg jobber, sammen med Tove (min gode svenske venninne) og Janette fra England.. Hele veien er det lokale som hilser paa oss og smaa barn som roper: Owbroni, how are you??? Owbroni betyr som dere sikkert har skjoen, hvite menneske. Naar vi kommer inn paa veien som leder til barnehjemmet kommer det straks 20 barn loepende mot oss med utsrakte armer og store smil, for en velkomst!! Og for en kjaerlighet man moeter hver dag!! Barna er saa nydelige, og saa blide og fornoeyde til tross for at de ikke har noen materielle goder, slik som norske barn har. Naar det kommer folk paa besoek henter de fram trommer og synger og danser alt de kan. De ser ut til aa vaere verdens lykkeligste barn, men dette viser seg aa bare vaere fasaden en ser foer man kommer paa innsiden...

Hver dag ser jeg barn som blir slaatt, uten grunn, ofte av eldre barn som skal leke at de er voksne. De faar ikke lov til aa graate og hvis de slaar seg eller de graater for noe annet saa blir de bare ledd av. Naar de blir slaatt av voksne fordi de gjoer noe galt er det ofte at de voksne gjoer det med et smil om munnen. De stakkars barna forstaar jo ikke om de er sinte eller om det skal vaere morsomt. For hvem synes vel det er goey aa bli slaatt... Barna kommer som regel til oss naar de er lei seg, for de vet at de faar troest. Det er mange kulturelle kraesjer i loepet av en dag paa barnhjemmet.. Naar barna gjoer noe galt saa er det saa aa si umulig for oss aa faa de til aa slutte med d de gjoer. For det foerste forstaar de lite engelsk, og for det andre slutter de bare naar de blir slaatt, for det er det de er vant til... Saa det er noen frustrenende oeyeblikk i loepet av en arbeidsdag kan man si...

Naar man kommer paa innsiden av barnehjemmet saa svinner ofte de store smilene, og de triste oeynene kommer frem isteden... Mange av barne er innesluttet og gaar mye for seg selv. Bortsett fra noen faa, som ikke er saa lett aa komme i kontakt med, er saa og si alle veldig opptatt av kontakt med oss voksne. Det er nesten 40 barn paa barnehjemmet, og vi er 4 frivillige som jobber der, men vi kulle godt vaert 10, for behovet for oss er saa stort.

For pengene dere har donert har jeg hittil kjoept sengetoy (slik at de har noe aa ha over seg om natten), noe mat og undertoey. Det viste seg da jeg kom til dette barnehjemmet at de frivillige som har vaert her foer meg har gjort veldig mye. De har kjopet senger og madrasser og de har bidratt med mye klaer, og sikkert leker ogsaa. Klaerne og lekene ser vi ikke mye til.. Det er ogsaa en veldig rar greie her i Ghana... Alt nytt skal tas vare paa og ingen leker skal lekes med i fare for at det skal gaa i stykker. Eller saa vil de bare ikke at barna skal ha noe aa leke med... Ikke vet jeg... Men det var ihvertfall like greit at jeg ikke samlet inn masse foer jeg dro, for her hadde d bare blitt satt bort. Fordi dette barnehjemmet naa har det ganske bra i forhold til mange andre barnehjem kommer jeg til aa bruke mesteparten av pengene paa andre barnehjem som hverken har mat, senger eller madrasser... Jeg kommer til aa reise rundt til ulike barnehjem naar jeg og mamma skal paa rundreise her i Ghana i mars. jeg regner med at ingen har noen innvendinger mot at pengene gaar til noen andre barnehjem isteden... :)

Selvom hverdagen her kan vaere toeff, saa angrer jeg ikke et sekund paa at jeg dro hit. Gleden i barnas oeyne naar jeg kommer paa jobb, naar jeg leker med dem og naar de faar sitte paa fanget, er ubetalelig! Akkuratt naa er det beste i livet smaa, moerke brune armer som strekker seg mot meg, gir meg en god moekkete klem (det maa jeg legge til... jeg har aldri vaert saa moekkete i hele mitt liv....!!! hehe!!!), et vakkert smil og en herlig latter!

Believe me, this is life!!!

Bye bye for now

Abena Silje :)

Posted by Silje 10:19 AM Comments (0)

Bilder fra foerste uken i Accra

DSC05315.JPG

Uken startet med dansekurs og trommekurs, noe som var veldig artig, men ogsaa veldig utfordrende i 30 varmegrader!

DSC05330.JPG

Men saa fikk vi oss noen deilige turer paa stranden for aa avkjoele oss.

DSC05345.JPG

Disse gutta spilte reaggie paa stranden, no woman no cry... hehe

Posted by Silje 9:31 AM Comments (0)

Noen bilder fra dne foerste uka

Blir ikke saa mange bilder naa. Sitter nemlig paa en maskin som lever sitt eget liv.. Men her en ihvertfall noen

Posted by Silje 1:01 PM Comments (0)

Ghana - Accra

overcast 28 °C

Endelig har jeg ankommet Ghana og hovedstaden Accra. Paa flyet foelte jeg meg ganske alene og bortkommen, og lurte paa hva i all verden jeg har begitt meg ut paa... Det lurer jeg vel egentlig fortsatt paa... Hehe! Jeg ante jo ikke noe om hvor mange andre frivillige som skulle komme samtidig, men det skulle vise seg aa vaere en stoooor gjeng av oss, heldigvis!! :) Jeg bor naa paa et hostel i hovedstaden med 6 jenter paa rommet. Saa dere kan jo bare tenke der hvordan det ser ut der. Fullstendig kaos med 6 jenter som skal paa badet og kofferter, sekker, bager og klaer overalt!! Det er veldig koselig, men det skal bli godt aa komme til vertsfamilien og ha alle tingene paa et bestemt sted. Vi reiser til verstfamiliene paa fredag morgen.

Her i Ghana er det ganske varmt naa, ca. 28 grader, og det er veldig fuktig i luften. Men varmere skal det bli, naar toerke tiden kommer i februar, mars. Saa det er greit aa faa det litt gradvis. I gaar var vi paa stranden, det var bare saa deilig!! Tenkte paa dere der hjemme da jeg badet i boelgene... Sikkert ikke d dere vil hoere men, det maatte sies! ;)

Vi har to utrolig kule ghanesiske karer, Isak og Charles, som guider oss rundt i Accra, og kjoerer oss hit og dit. Det er toppen! Ghanesere generelt er veldig hyggelige og i moetekommende. Og ungene her er saa skjoenne. Kommer sikkert til aa ha med meg en liten gjeng hjem ;). De synes det er spennende med hvite mennesker og blir kjempe glade naar vi snakker eller vinker til dem. Det er utrolig rart...
Den foerste dagen hadde vi en informasjonsdag hvor vi fikk hoere om ulike viktige ting i forhold til vaert opphold her i Ghana, og vi hadde dansekurs og trommekurs, saa naa kan jeg laere dere naar jeg kommer hjem!! :)
Jeg har ogsaa faat vite at mitt afrikanske navn er Abena (er det samme som tirsdag, d er den dagen jeg er foedt). De synes Silje er vanskelig aa si, saa de kaller meg som regel Sili. Jeg har ikke begynt aa bruke mitt afrikanske navn enda, hehe!
I gaar var vi paa standen og i dag var vi paa et digert marked. Det var helt kaos. folk og varer overalt. De selger ALT du kan tenke deg, men ingenting du har lyst til aa kjoepe.. hehe! Maten luktet ikke like godt overalt, der den laa i varmen med masse fluer og godgjorde seg. Men for aa forsikre dere om det dere sikkert tenker naa, saa spiser jeg ikke mat som selges paa gata. Frister ikke naar det lukter fordervet.
I dag smakte jeg mitt foerste tradisjonelle maaltid. Banku med kyllig. Det er MEGET sterkt!! Men det var paa en maate godt, hehe! Neida, d var godt, men d brant godt paa leppene etterpaa. I morgen skal vi paa kokkeskole og lage ghanesisk mat, saa kanskje jeg kan lage noe naar jeg kommer hjem.. ;)

Som jeg skrev saa er er ghanesere veldig hyggelige. men de er ogsaa veldig avslappet, og tar livet med ro. Og de sover absolutt overalt! Paa benker, i veikanter, paa en stol naar de sitter og selger ting, ja overalt. Ogsaa har de jo the african time, saa vi venter ganske mye i forhold til hva vi er vant til hjemme.. Men det er vel bare aa venne seg til det siden jeg skal vaere her i 6 maaneder. Det foeles som jeg har vaert her i 3 uker, men har jo bare vaert her i 3 dager. Men det er saa mye som skjer og saa mange intrykk saa tiden foeles mye lenger.

Jeg har ikke med meg kamera naa, men bildene kommer paa bloggen til helgen haaper jeg. Maa forresten legge til at 6. mars saa feires det 50 aars jubileum for frigjoeringen, og det kommer til aa bli en vanvittig folkefest, det blir saa goey aa vaere med paa. Mamma kommer 3. mars, saa hun faar det med seg hun ogsaa :).

Jeg har faat ghanesisk sim-kort, saa hvis noen vil melde er nr: 233249106095.

Haaper dere vil maile meg mens jeg er borte, men d har vel kanksje ikke skjedd saa mye i deres verden enda...?

Ha det bra saa lenge!

  • ***Abena****

Posted by Silje 1:12 PM Archived in Volunteer | Ghana Comments (3)

(Entries 1 - 5 of 6) Page [1] 2 » Next