Mar 2007

Og dette er min baby Daniel Vi vet ikke han eksakte alder, men vi tipper han er rundt 9-10 mnd.
Historien om Daniel begynte saa tragisk. Han kom til barnehjemmet en onsdag ettermiddag, etter at jeg hadde gaatt hjem, for ca 4 uker siden. Moren hans hadde forlatt han nede i en av disse kloakkdrenasjene langs veiene (her i Ghana er det aapne kloakksystemer mange steder). Da jeg kom paa jobb torsdag morgen saa jeg straks at denne stakkars babyen var veldig syk.
Jeg tok han derfor med til byens lab for for aa ta blodproever (det gaar mye fortere paa laben enn paa sykehuset). De brukte evigheter paa aa finne en blodaare og da de omsider fant den fikk de nesten ikke tappet blod. Daniel hadde vondt overalt og var naer ved aa miste bevisstheten. Proevene viste etter et par timer at han hadde sterk malaria og manglet mye blod. Saa da bar det rett til sykehuset.
Hjemme i Norge ville en baby i en slik tilstand blitt tatt rett inn til undersoekelse, men her i Ghana blir man pent bedt om aa sette seg ned og vente til det er din tur... (Det kom faktisk inn en doed dame da vi satt og ventet som bare laa paa en seng rett forann oss.) Jeg ble sittende i 3 timer, med Daniel paa fanget, foer vi kom inn til legen. Legen skrev ut malaria medisin og sa at han trengte blod og at vi maate gaa til barneavdelingen og legge han inn. Paa barneavdelingen fikk vi beskjed om at vi maatte skaffe blod og de andre medisinene, saa vi gikk til apoteket paa sykehuset for aa faa medisinene og blod. Men der kunne de fortelle at det var ikke noe blod. Da gikk jeg tilbake til legen og han ba meg om aa snakke med noen sykepleiere og faa dem til aa ringe etter han som jobbet paa sykehuslaben. De skjoente tydeligvis ikke det, saa etter enda litt tid stod det 4 sykepleiere og en lege rundt oss og diskuterte paa sitt lokale sproek. Og midt i blant dem stod jeg med en baby som var doeden naer, men d var visst ikke saa farlig... Vi hadde da vaert paa sykehuset i 4 timer uten aa ha faatt noe konkret hjelp. De fikk tilslutt ringt etter denne labmannen og han kunne fortelle at hvis Daniel skulle faa blod saa maatte noen gi blod. Saa det brukte de da altsaa over 4 timer paa aa fortelle meg! Doris, en av de eldre paa barnehjemmet var med meg, og hun ble testet for aa se om hun hadde samme blodtype som Daniel. Etter en time til med venting fikk vi endelig svaret, og de matchet!!! Jeg var saa sliten, frustrert, sint og glad paa en gang at jeg bare stod aa graat da de fortalte meg det. Da Doris omsider fikk gitt blod gikk det ganske raskt aa faa Daniel lagt inn saa de fikk startet blodoverfoeringen. Han ble liggende paa sykehuset i 2 netter. Og naa er han saa mye bedre!! Det er utrolig hvor rask forbedringen har vaert. Fra aa vaere en svak, dehydrert og underernaert baby er han naa en blid, mett og sterk gutt. Dette bildet av han tok jeg for en uke siden. Saa tusen takk igjen for alle penger dere har gitt. Som dere skjoenner saa trengs midlene virkelig....

10 aar gamle David er et av barna paa barnehjemmet. Han kom til barnehjemmet for under 6 maaneder siden og da kunne han knapt gaa. Moren hans doede for flere aar siden, og da hun doede ble David sittende uten aa reise seg i 5 aar. Han var derfor veldig svak da han kom til barnehjemmet og klarte bare aa gaa noen faa meter om gangen. Han er fortsatt svak, men kan naa gaa til og fra skolen uten hjelp. Hvis han faller trenger han hjelp til aa komme seg opp fordi muskulaturen i armer og ben er saa daarlig. David er veldig tynn, og jeg oensker aa finne ut aarsaken til hvorfor han er det og om han kan faa noe hjelp slik at han kan gaa uten smerter. Vi har derfor vaert paa flere sykehus for tester, roentgen og undersoekelser. Her i Ghana kan du ikke gjoere alt paa et sted. Her blir man sendt fra det ene stedet til det andre og ingen ser ut til aa vite noe som helst. Men David og jeg gir oss ikke, for jeg vil ha et svar. Jeg vil gjerne hjelpe han hvis jeg kan. Eller det vil si, alle dere der hjemme som har donert penger, d er dere som hjelper han. For her koster alt penger, det er ingenting som heter gratis sykehus... David takker dere masse masse!!
Jeg skal holde dere oppdatert om hvordan d gaar etterhvert som vi finner ut mer

Paa tide aa skrive litt om hva jeg bedriver tiden med i Ghana naar jeg ikke er paa barnehjemmet I helgene reiser vi stort sett til kysten og bader og koser oss. Foerste helgen var vi i Winneba og der fant vi et utrolig kult rasta hotell

Det ligger rett paa standa og drives av et par fra Jamaica. Alle rommene er malt i nydelige farger sterke farger og gir virkelig foelelsen av aa vaere mitt i rastafari verden

Overalt hvor vi gaar er det barn som roper etter oss og disse maatte jeg bare ta et bilde av

Helgen etter Winneba reiste vi til Cape Coast for aa sole oss, bade og besoeke Slave Castle. Det er et flott sted med masse historie.

De jeg har reist med hver helg er mine gode svenske venner Tove, Andreas, Elin og Patrik. Elin er vaar Malaria Queen som allerede har klart aa paadra seg malaria 2 ganger paa 7 uker

Maa nesten ta med bildet av vaar tro-tro som havarerte med eksplodert dekk paa vei til Cape Coast...

Her ser dere vaart hotell i Cape Coast

Etter Cape Coast gikk turen til vaart paradis hittil, Kokrobite beach. Et fantastisk koselig sted med masse rastafolk og reaggie kveld hver loerdag. Utrolig kult og avslappende sted

Forrige helg var vi tilbake i Cape Coast, denne gangen for aa besoeke Kakum national park og gjoere Canopy walk. Jeg maa vaere aerlig aa innroemme at jeg ikke ante hva d var foer vi kom dit. Og jeg var ikke veldig hoey i hatten da d gikk opp for meg hva d var... Aa gaa 30 meter over bakken, mellom traerne, paa en vinglete hengebro, eller hva man kan kalle d, kan vaere en proevelse selv for de som ikke har hoeydeskrekk...
Meg, Andreas og Patrik i Kakum

Da vi kom tilbake saa vi fiskere paa stranda og det maatte jeg bare ta et bilde av. Det er som dere kan se et stort samarbeidsprosjekt og det tar laaaaang tid...

Patrik og jeg paa resturant i Cape Coast

Man ser mye rart her i Ghana, mest uventet var vel kanskje norsk paaske godis paa supermarkedet i Accra!!!

Naa har min kjaere romvenninne Tove flyttet ut og reist tilbake til Sverige. Men det tok ikke lang tid foer min nye romkamerat Tom flytte inn... Dere ser han oeverst til venste paa bildet...

Til slutt tar jeg med et bilde av min vertsmamma Gertrude og nevoen Ko som lager Batik i hagen. Dette er en lang prosess hvor materialet blir vokset og farget og kokt foer det er ferdig. Dere skal faa se det ferdige resultatet senere. Det ble utrolig flott.

Det var det jeg fikk lagt ut i dag, saa da har dere litt aa se paa til neste gang.
Haaper dere har det bra alle sammen!!