og så var øyeblikket jeg hadde gruet meg til i 5 måneder kommet...
Var veldig tøft å si favel til Daniel...
Etter dette dro jeg til familien og hentet tingene min og sa farvel før vi satte kursen for flyplassen i Accra og deretter Norge...
Goodbye party remains copyright of the author Silje, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]> Det var en super dag hvor barn og voksne koste seg stort. Pga maksgrense paa opplastning av bilder paa bloggen maa jeg vente til juni for aa legge ut flere bilder fra denne dagen. Men her er ihvertfall to Winneba remains copyright of the author Silje, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>Her ser dere at jeg har blitt en ekte ghaneser som baerer min baby Daniel paa ryggen 
Hos frisoeren remains copyright of the author Silje, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>
Etter mye om og men, mange timers (3) venting i en buss som holdt paa aa ramle fra hverandre, med folk som klatret over hverandre for aa komme til sitt sete som de allerede hadde billett med setenummer til, og etter og ha blitt flyttet paa tre ganger fordi vi ble plassert paa feil seter, bestemte vi oss for aa forlate den bussen. Vi maatte da krangle med folk fordi vi IKKE ville ha pengene vaare tilbake. Vi tenkte at de ville de ikke gi oss uansett, og vi var saa utrolig slitne, skitne og troette saa vi orket ikke krangle om pengene, men neida de kunne ikke bare la oss gaa. Heeeelt utrolig! Vi fikk til slutt tak i en taxi og kastet oss inn i den og kjoerte vekk fra de sinte folkene. Vi reiste da til et bedre busselskap (trodde vi...) og fikk billett til Tamale neste dag. Og vi gikk glade og fornoeyde og la oss etter en god dusj paa naermeste hotel. Neste dag startet med 5 timers venting paa bussholdeplassen paa bussen. Da den omsider kom viste det seg at vi var saa "heldige" aa faa plasser paa bakerste rad (dette er en buss med 5 seter paa rad og ingen midtgang...)
hvor en hel masse bagasje (kofferter, kjeler, melkespann, risbagger osv.) var stablet over hodet paa oss. Og da er det ikke snakk om at dette er sikret paa noen maate. Vi forsoekte aa si ifra at dette kom til aa rase ned paa oss i foerste brems, men neida, ingen som trodde d kom til aa skje! Men gjett hva; i foerste brems, foer vi kom ut av bussholdeplassen, raste alt sammen ned i hodet paa oss og folk maatte hoppe opp for aa gripe tak i tingene. Snakk om action! hehe! Det gikk heldigvis bra og noe av bagasjen ble lagt ned paa gulvet foran bakdoeren i bussen (da var altsaa vaar eneste utvei blokkert....).
Etter ca 10. minutters kjoering begynte vaar sidemann aa rope "driver! driver! the backdoor is open!", og jammen satt ikke mannen der og holdt igjen doeren med bare hendene mens all bagasjen var i ferd med aa fly ut! Saa sjoefoeren maatte jo stoppe midt paa motorveien (i den grad det kan kalles en motorvei...) for aa ordne opp. Han ble faktisk sint fordi bagasjen laa der, og han mente at alt matte tilbake paa plass over hodene paa Anna og meg. Men da protesterte heldigvis de andre passasjerene, og det endte med at de bandt bakdoeren fast til bussvinduet ved siden av med et lite toeystykke!
Saa kunne turen fortsette. Kl 22.00 var vi framme i Tamale og da var det bekmoerkt. Vaart foerste moete med taxiene i Tamale var ikke det beste. Den foerste sjaafoeren krevde 35.000 cedi for en tur som burde koste 5.000 cedi, men han punkterte saa vi kunne ikke kjoere videre. Hehe! Skal si han fikk som fortjent. Isteden fikk vi kjoere med en annen taxi hvor vi betalte 15.000 cedi for at han kjoerte oss til tre ulike hotell foer vi endelig fant et med ledig rom. Slitne etter venting (mitt nye navn er Silje Patience) og reising sovnet vi tidlig for saa aa vaakne tidlig neste dag for aa kjoepe billetter til bussen som skulle ta oss til Mole nasjonalpark. Bussen skulle ha avgang kl 13.30, men selvfoelgelig gikk den ikke foer klokken var 15.30 (african time som jeg naa begynner aa bli vant til. Jeg skal aldri igjen klage over kollektivtransporten i Norge!). Alle som skulle paa bussen hadde billett med setenummer, men igjen skulle de dytte og krabbe over hverandre for aa komme til setene sine. Etter 4 timer paa en ekstremt humpete vei, da snakker vi om aa foele at du sitter oppaa en sentrifugerene vaskemaskin konstant, kom vi endelig fram til Mole. Vi hadde da brukt 60 timer paa en tur som burde tatt 15 timer totalt... That's africa!
Neste dag var vi med paa en safaritur og fikk se vaare etterlengtede elefanter og andre dyr
Da vi kom tilbake til hotellet saa vi denne lille karen da vi spiste lunsj...
Vi tilbragte to netter i nasjonalparken foer vi satte kursen tilbake til Tamale. Etter den lange turen for aa komme til Mole foelte vi at vi var ferdige med aa reise nordover, saa vi ville tilbake til Accra. Denne gangen var vi veldig heldige og fikk plass paa en AC buss som gikk direkte til Accra, brukte 12 timer og som faktisk gikk naar den skulle (!!!). Eneste minuset var at den saken som skulle regulere AC over vaare seter var borte saa vi hadde en iskald storm paa oss hele veien. Men vi var saa glade over aa vaere tilbake i Accra at en forkjoelse var mer en hjertlig velkommen.
Tur til nasjonalparken Mole remains copyright of the author Silje, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]> Saa da dagen var der stod jeg spent paa flyplassen og ventet. Foerst kom det en obruni og min kamerat som var med meg spurte om det var mamma. Nei, svarte jeg. Hun der gaar altfor selvsikkert til aa vaere mamma. Jeg saa nemlig for meg at mamma skulle komme ut som Ludvig i Flaaklypa og vaere helt tummelumsk. Men der tok jeg feil! For naar mamma kom saa det ut som hun ikke hadde gjoert annet enn aa reise alene til Ghana hele sitt liv. Hehe! Siden det var det var sent paa kvelden dro vi rett til hotellet for aa sove og slappe av. For meg ble kveldens neste store hoeydepunkt da mamma aapnet ryggsekken. Ut kom det norsk melkesjokolade, annet godis, noen klaer (aldri vaert saa glad for et par t-skjorter og en singlet i hele mitt liv!), ny bikini og sist, men absolutt ikke minst; 4 bokser med min foerste leverpostei!! Jeg hadde vaert hos bakeren og kjoept det moerkeste broedet jeg fant, saa naaa skulle det bli fest!! Som dere ser paa bildet saa var jeg svaert fornoeyd! 
Etter et par hektiske, varme, stoeyende og kaotiske dager i hovedstaden Accra tok vi tro-tro til Swedru, der jeg bor for aa hilse paa vertsfamilien min og barnehjemmet. Dette var dagen foer independence day, men vi valgte aa reise fra Accra fordi det ville bli enormt mye mennesker og masse kaos. Da tenkte jeg det var bedre og ta det rolig med fest paa barnehjemmet isteden
Vi ble tatt godt i mot av familien som syntes det var veldig koselig aa moete mamma. Etter mat gikk vi til barnehjemmet. Maa legge til at mamma ikke var spesielt imponert over maten, men isteden veldig imponert over meg som spiser den hver dag! Saa jeg tror aldri mer hun vil kalle meg kresen! Paa barnehjemmet fikk vi en veldig hjertelig velkomst! Det ble faktisk litt for mye for mamma med disse smaa barna som klamret seg til henne og sovnet paa fanget hennes en etter en... Er det rart jeg lurer paa hvordan jeg skal klare aa reise fra dem...? Naar klokken naermet seg tre var det klar for fest paa barnehjemmet for aa feire den store dagen. Det ble en fantastisk fest hvor barna danset og sang, og fikk kjeks og brus. Jeg tror at for dem var denne dagen fullkommen! Bare se paa bildene
Matthew er fornoeyd!
Det var litt rart i starten, men jeg er vant til det naa. Hun er storfoernoeyd med sitt nye navn og alle kaller henne naa for Silje. Her i Ghana er de vant til aa ha mange navn og de byttes ut innimellom ogsaa... Hehe! Ikke alt som er like lett for oss obrunis aa forstaa...
Etter independence day satte jeg og mamma kursen mot kysten av Ghana. Foerste stopp var Elmina, en liten by med stor fiskerhavn og den store stoltheten Elmina Castle som dere ser paa bildene.
Vi tilbragte 3 dager i Elmina med soling og bading foer vi satte kursen mot Green Turtle Lodge. Her er mamma i tro-tro paa vei til GTL. Legg merke til hvor foernoeyd hun ser ut! Men jeg tror faktisk at hun til tider til og med savnet rushtrafikken paa t-banen hjemme... Aa kjoere tro-tro i Ghana er ikke akkurat komfortabelt...
Men det var verdt den slitsomme kjoereturen da vi kom fram, for naermere paradis kan du nesten ikke komme!! Stedet og menneskene er helt fantastiske. Alt du hoerer er fuglekvitter og boelgene som slaar mot standen. Og en mygg i ny og ne...
Stedet ble bygget ev et britisk par og var ferdig i 2004. Alt der er ECO, saa elektrisiteten kommer fra solcellepanel og toaletter og alt som kastes blir selvkomposert. Til og med vannet i dusjen gaar ut til plantene utenfor. Et helt genialt sted som tar vare paa lokalmiljoet og skjoeskilpaddene. Alt materialet som ble brukt til aa bygge moebler, bungalower, bar, kjoekken, toaletter og dusj er fra det lokale miljoet.
Verden trenger flere slike mennesker som hjelper mennesker til aa hjelpe seg selv.
Etter en uke paa GTL gikk turen tlbake til Swedru for aa vaere med min vertsmamma til hennes hjemlandsby. Turen dit ble laaaaang! Den skulle egentlig bare ta 2-3 timer, men vi endte opp med aa bruke hele dagen. Et typisk eksempel paa african time! Men det var en hyggelig tur og vi bodde i et nydelig hus som tilhoerer min vertsmammas familie. Her ser dere meg og mamma utenfor huset.
Etter en natt der gikk turen tilbake til hovedsteden igjen for en natt paa hotel foer vi reiste til Tema med mammas fetter som ogsaa ferierte i Ghana. Han tok oss med til det nydelige stedet Ada Foah.
Det som er veldig spesielt her er at Ada ligger helt ut paa en tupp av kysten, akkurat der Volta elven renner ut i havet, saa paa den ene siden av stranden hadde vi vannet fra elva som vi kunne svoemme i og paa den andre siden var havet med hoeye boelger for de som liker d
Her ser dere hytta vi bodde i paa stranden, ikke daarlig, hva??
Etter Ada gikk turen tilbake til Tema hvor jeg sa farvel til mamma etter 3 fantastiske uker med besoek. Jeg er veldig glad for at mamma kom slik at hun fikk sett noe av det jeg opplever her. Er godt aa ha noen hjemme som har en liten av anelse av hvordan det er her. Tusen takk for 3 flotte uker mamma!!
Mamma paa besoek 3-24 mars remains copyright of the author Silje, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>
Og dette er min baby Daniel Vi vet ikke han eksakte alder, men vi tipper han er rundt 9-10 mnd.
Historien om Daniel begynte saa tragisk. Han kom til barnehjemmet en onsdag ettermiddag, etter at jeg hadde gaatt hjem, for ca 4 uker siden. Moren hans hadde forlatt han nede i en av disse kloakkdrenasjene langs veiene (her i Ghana er det aapne kloakksystemer mange steder). Da jeg kom paa jobb torsdag morgen saa jeg straks at denne stakkars babyen var veldig syk.
Jeg tok han derfor med til byens lab for for aa ta blodproever (det gaar mye fortere paa laben enn paa sykehuset). De brukte evigheter paa aa finne en blodaare og da de omsider fant den fikk de nesten ikke tappet blod. Daniel hadde vondt overalt og var naer ved aa miste bevisstheten. Proevene viste etter et par timer at han hadde sterk malaria og manglet mye blod. Saa da bar det rett til sykehuset.
Hjemme i Norge ville en baby i en slik tilstand blitt tatt rett inn til undersoekelse, men her i Ghana blir man pent bedt om aa sette seg ned og vente til det er din tur... (Det kom faktisk inn en doed dame da vi satt og ventet som bare laa paa en seng rett forann oss.) Jeg ble sittende i 3 timer, med Daniel paa fanget, foer vi kom inn til legen. Legen skrev ut malaria medisin og sa at han trengte blod og at vi maate gaa til barneavdelingen og legge han inn. Paa barneavdelingen fikk vi beskjed om at vi maatte skaffe blod og de andre medisinene, saa vi gikk til apoteket paa sykehuset for aa faa medisinene og blod. Men der kunne de fortelle at det var ikke noe blod. Da gikk jeg tilbake til legen og han ba meg om aa snakke med noen sykepleiere og faa dem til aa ringe etter han som jobbet paa sykehuslaben. De skjoente tydeligvis ikke det, saa etter enda litt tid stod det 4 sykepleiere og en lege rundt oss og diskuterte paa sitt lokale sproek. Og midt i blant dem stod jeg med en baby som var doeden naer, men d var visst ikke saa farlig... Vi hadde da vaert paa sykehuset i 4 timer uten aa ha faatt noe konkret hjelp. De fikk tilslutt ringt etter denne labmannen og han kunne fortelle at hvis Daniel skulle faa blod saa maatte noen gi blod. Saa det brukte de da altsaa over 4 timer paa aa fortelle meg! Doris, en av de eldre paa barnehjemmet var med meg, og hun ble testet for aa se om hun hadde samme blodtype som Daniel. Etter en time til med venting fikk vi endelig svaret, og de matchet!!! Jeg var saa sliten, frustrert, sint og glad paa en gang at jeg bare stod aa graat da de fortalte meg det. Da Doris omsider fikk gitt blod gikk det ganske raskt aa faa Daniel lagt inn saa de fikk startet blodoverfoeringen. Han ble liggende paa sykehuset i 2 netter. Og naa er han saa mye bedre!! Det er utrolig hvor rask forbedringen har vaert. Fra aa vaere en svak, dehydrert og underernaert baby er han naa en blid, mett og sterk gutt. Dette bildet av han tok jeg for en uke siden. Saa tusen takk igjen for alle penger dere har gitt. Som dere skjoenner saa trengs midlene virkelig....
Daniel remains copyright of the author Silje, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>
10 aar gamle David er et av barna paa barnehjemmet. Han kom til barnehjemmet for under 6 maaneder siden og da kunne han knapt gaa. Moren hans doede for flere aar siden, og da hun doede ble David sittende uten aa reise seg i 5 aar. Han var derfor veldig svak da han kom til barnehjemmet og klarte bare aa gaa noen faa meter om gangen. Han er fortsatt svak, men kan naa gaa til og fra skolen uten hjelp. Hvis han faller trenger han hjelp til aa komme seg opp fordi muskulaturen i armer og ben er saa daarlig. David er veldig tynn, og jeg oensker aa finne ut aarsaken til hvorfor han er det og om han kan faa noe hjelp slik at han kan gaa uten smerter. Vi har derfor vaert paa flere sykehus for tester, roentgen og undersoekelser. Her i Ghana kan du ikke gjoere alt paa et sted. Her blir man sendt fra det ene stedet til det andre og ingen ser ut til aa vite noe som helst. Men David og jeg gir oss ikke, for jeg vil ha et svar. Jeg vil gjerne hjelpe han hvis jeg kan. Eller det vil si, alle dere der hjemme som har donert penger, d er dere som hjelper han. For her koster alt penger, det er ingenting som heter gratis sykehus... David takker dere masse masse!!
Jeg skal holde dere oppdatert om hvordan d gaar etterhvert som vi finner ut mer
David remains copyright of the author Silje, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]> I helgene reiser vi stort sett til kysten og bader og koser oss. Foerste helgen var vi i Winneba og der fant vi et utrolig kult rasta hotell
Det ligger rett paa standa og drives av et par fra Jamaica. Alle rommene er malt i nydelige farger sterke farger og gir virkelig foelelsen av aa vaere mitt i rastafari verden
Overalt hvor vi gaar er det barn som roper etter oss og disse maatte jeg bare ta et bilde av
Helgen etter Winneba reiste vi til Cape Coast for aa sole oss, bade og besoeke Slave Castle. Det er et flott sted med masse historie.
De jeg har reist med hver helg er mine gode svenske venner Tove, Andreas, Elin og Patrik. Elin er vaar Malaria Queen som allerede har klart aa paadra seg malaria 2 ganger paa 7 uker
Maa nesten ta med bildet av vaar tro-tro som havarerte med eksplodert dekk paa vei til Cape Coast...
Her ser dere vaart hotell i Cape Coast
Etter Cape Coast gikk turen til vaart paradis hittil, Kokrobite beach. Et fantastisk koselig sted med masse rastafolk og reaggie kveld hver loerdag. Utrolig kult og avslappende sted
Forrige helg var vi tilbake i Cape Coast, denne gangen for aa besoeke Kakum national park og gjoere Canopy walk. Jeg maa vaere aerlig aa innroemme at jeg ikke ante hva d var foer vi kom dit. Og jeg var ikke veldig hoey i hatten da d gikk opp for meg hva d var... Aa gaa 30 meter over bakken, mellom traerne, paa en vinglete hengebro, eller hva man kan kalle d, kan vaere en proevelse selv for de som ikke har hoeydeskrekk...
Meg, Andreas og Patrik i Kakum
Da vi kom tilbake saa vi fiskere paa stranda og det maatte jeg bare ta et bilde av. Det er som dere kan se et stort samarbeidsprosjekt og det tar laaaaang tid...
Patrik og jeg paa resturant i Cape Coast
Man ser mye rart her i Ghana, mest uventet var vel kanskje norsk paaske godis paa supermarkedet i Accra!!!
Naa har min kjaere romvenninne Tove flyttet ut og reist tilbake til Sverige. Men det tok ikke lang tid foer min nye romkamerat Tom flytte inn... Dere ser han oeverst til venste paa bildet...
Til slutt tar jeg med et bilde av min vertsmamma Gertrude og nevoen Ko som lager Batik i hagen. Dette er en lang prosess hvor materialet blir vokset og farget og kokt foer det er ferdig. Dere skal faa se det ferdige resultatet senere. Det ble utrolig flott.
Det var det jeg fikk lagt ut i dag, saa da har dere litt aa se paa til neste gang.
Haaper dere har det bra alle sammen!!
Sol og strand i Ghana remains copyright of the author Silje, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>Mer tekst og bilder kommer naar jeg faar lastet ned flere bilder uten at internett klikker.... I'm trying!!
Lyst til aa sende brev? :) remains copyright of the author Silje, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>
Her ser dere Deborah, Agustina, Teddy, Terry, Mummy og Bright
Agustina, meg, Sandra og Bright
Deborah og Coby
Teddy
Coby
Sandra
Oppvasken tas i bakgaarden
Ikke alltid mulig aa faa sitter i fred aa spise...
De nydelige tvillingene Teddy og Terry
Endelig bilder fra barnehjemmet remains copyright of the author Silje, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>Noen bilder fra dne foerste uka remains copyright of the author Silje, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>
Uken startet med dansekurs og trommekurs, noe som var veldig artig, men ogsaa veldig utfordrende i 30 varmegrader!
Men saa fikk vi oss noen deilige turer paa stranden for aa avkjoele oss.
Disse gutta spilte reaggie paa stranden, no woman no cry... hehe
Bilder fra foerste uken i Accra remains copyright of the author Silje, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>Hver dag ser jeg barn som blir slaatt, uten grunn, ofte av eldre barn som skal leke at de er voksne. De faar ikke lov til aa graate og hvis de slaar seg eller de graater for noe annet saa blir de bare ledd av. Naar de blir slaatt av voksne fordi de gjoer noe galt er det ofte at de voksne gjoer det med et smil om munnen. De stakkars barna forstaar jo ikke om de er sinte eller om det skal vaere morsomt. For hvem synes vel det er goey aa bli slaatt... Barna kommer som regel til oss naar de er lei seg, for de vet at de faar troest. Det er mange kulturelle kraesjer i loepet av en dag paa barnhjemmet.. Naar barna gjoer noe galt saa er det saa aa si umulig for oss aa faa de til aa slutte med d de gjoer. For det foerste forstaar de lite engelsk, og for det andre slutter de bare naar de blir slaatt, for det er det de er vant til... Saa det er noen frustrenende oeyeblikk i loepet av en arbeidsdag kan man si...
Naar man kommer paa innsiden av barnehjemmet saa svinner ofte de store smilene, og de triste oeynene kommer frem isteden... Mange av barne er innesluttet og gaar mye for seg selv. Bortsett fra noen faa, som ikke er saa lett aa komme i kontakt med, er saa og si alle veldig opptatt av kontakt med oss voksne. Det er nesten 40 barn paa barnehjemmet, og vi er 4 frivillige som jobber der, men vi kulle godt vaert 10, for behovet for oss er saa stort.
For pengene dere har donert har jeg hittil kjoept sengetoy (slik at de har noe aa ha over seg om natten), noe mat og undertoey. Det viste seg da jeg kom til dette barnehjemmet at de frivillige som har vaert her foer meg har gjort veldig mye. De har kjopet senger og madrasser og de har bidratt med mye klaer, og sikkert leker ogsaa. Klaerne og lekene ser vi ikke mye til.. Det er ogsaa en veldig rar greie her i Ghana... Alt nytt skal tas vare paa og ingen leker skal lekes med i fare for at det skal gaa i stykker. Eller saa vil de bare ikke at barna skal ha noe aa leke med... Ikke vet jeg... Men det var ihvertfall like greit at jeg ikke samlet inn masse foer jeg dro, for her hadde d bare blitt satt bort. Fordi dette barnehjemmet naa har det ganske bra i forhold til mange andre barnehjem kommer jeg til aa bruke mesteparten av pengene paa andre barnehjem som hverken har mat, senger eller madrasser... Jeg kommer til aa reise rundt til ulike barnehjem naar jeg og mamma skal paa rundreise her i Ghana i mars. jeg regner med at ingen har noen innvendinger mot at pengene gaar til noen andre barnehjem isteden...
Selvom hverdagen her kan vaere toeff, saa angrer jeg ikke et sekund paa at jeg dro hit. Gleden i barnas oeyne naar jeg kommer paa jobb, naar jeg leker med dem og naar de faar sitte paa fanget, er ubetalelig! Akkuratt naa er det beste i livet smaa, moerke brune armer som strekker seg mot meg, gir meg en god moekkete klem (det maa jeg legge til... jeg har aldri vaert saa moekkete i hele mitt liv....!!! hehe!!!), et vakkert smil og en herlig latter!
Believe me, this is life!!!
Bye bye for now
Abena Silje
Barnehjemmet remains copyright of the author Silje, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]> Jeg bor naa paa et hostel i hovedstaden med 6 jenter paa rommet. Saa dere kan jo bare tenke der hvordan det ser ut der. Fullstendig kaos med 6 jenter som skal paa badet og kofferter, sekker, bager og klaer overalt!! Det er veldig koselig, men det skal bli godt aa komme til vertsfamilien og ha alle tingene paa et bestemt sted. Vi reiser til verstfamiliene paa fredag morgen.Her i Ghana er det ganske varmt naa, ca. 28 grader, og det er veldig fuktig i luften. Men varmere skal det bli, naar toerke tiden kommer i februar, mars. Saa det er greit aa faa det litt gradvis. I gaar var vi paa stranden, det var bare saa deilig!! Tenkte paa dere der hjemme da jeg badet i boelgene... Sikkert ikke d dere vil hoere men, det maatte sies!
Vi har to utrolig kule ghanesiske karer, Isak og Charles, som guider oss rundt i Accra, og kjoerer oss hit og dit. Det er toppen! Ghanesere generelt er veldig hyggelige og i moetekommende. Og ungene her er saa skjoenne. Kommer sikkert til aa ha med meg en liten gjeng hjem . De synes det er spennende med hvite mennesker og blir kjempe glade naar vi snakker eller vinker til dem. Det er utrolig rart...
Den foerste dagen hadde vi en informasjonsdag hvor vi fikk hoere om ulike viktige ting i forhold til vaert opphold her i Ghana, og vi hadde dansekurs og trommekurs, saa naa kan jeg laere dere naar jeg kommer hjem!!
Jeg har ogsaa faat vite at mitt afrikanske navn er Abena (er det samme som tirsdag, d er den dagen jeg er foedt). De synes Silje er vanskelig aa si, saa de kaller meg som regel Sili. Jeg har ikke begynt aa bruke mitt afrikanske navn enda, hehe!
I gaar var vi paa standen og i dag var vi paa et digert marked. Det var helt kaos. folk og varer overalt. De selger ALT du kan tenke deg, men ingenting du har lyst til aa kjoepe.. hehe! Maten luktet ikke like godt overalt, der den laa i varmen med masse fluer og godgjorde seg. Men for aa forsikre dere om det dere sikkert tenker naa, saa spiser jeg ikke mat som selges paa gata. Frister ikke naar det lukter fordervet.
I dag smakte jeg mitt foerste tradisjonelle maaltid. Banku med kyllig. Det er MEGET sterkt!! Men det var paa en maate godt, hehe! Neida, d var godt, men d brant godt paa leppene etterpaa. I morgen skal vi paa kokkeskole og lage ghanesisk mat, saa kanskje jeg kan lage noe naar jeg kommer hjem..
Som jeg skrev saa er er ghanesere veldig hyggelige. men de er ogsaa veldig avslappet, og tar livet med ro. Og de sover absolutt overalt! Paa benker, i veikanter, paa en stol naar de sitter og selger ting, ja overalt. Ogsaa har de jo the african time, saa vi venter ganske mye i forhold til hva vi er vant til hjemme.. Men det er vel bare aa venne seg til det siden jeg skal vaere her i 6 maaneder. Det foeles som jeg har vaert her i 3 uker, men har jo bare vaert her i 3 dager. Men det er saa mye som skjer og saa mange intrykk saa tiden foeles mye lenger.
Jeg har ikke med meg kamera naa, men bildene kommer paa bloggen til helgen haaper jeg. Maa forresten legge til at 6. mars saa feires det 50 aars jubileum for frigjoeringen, og det kommer til aa bli en vanvittig folkefest, det blir saa goey aa vaere med paa. Mamma kommer 3. mars, saa hun faar det med seg hun ogsaa .
Jeg har faat ghanesisk sim-kort, saa hvis noen vil melde er nr: 233249106095.
Haaper dere vil maile meg mens jeg er borte, men d har vel kanksje ikke skjedd saa mye i deres verden enda...?
Ha det bra saa lenge!
Ghana - Accra remains copyright of the author Silje, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>
Nå er snart dagen kommet... Det er faktisk bare to dager til jeg reiser. Om to døgn sitter jeg i Ghana, det er sprøtt å tenke på! Nå har jeg sagt ha det bra til de fleste kjente og kjære (de på Lønnebakken ble vel nesten lei meg til slutt.. hehe), og sekken er så og si ferdig pakket. Nå er det bare å vente... Tusen takk for alle bidrag til barnehjemmet, og for alle gaver jeg har fått før jeg legger ut på mitt lange Afrika opphold. Jeg setter stooor pris på det.
Jeg håper dere vil sende meg mail mens jeg er borte og holde meg oppdatert om forholdene hjemme. Som f.eks giftemål, fødsler (føler meg nesten gammel nå.. hehe), sladder om de som blir sammen, og slår opp, og blir sammen igjen... Sånne ting som vi alle liker å holde oss oppdaterte om
Mail adr er: siljeroedven@hotmail.com. Ønsker noen å gi bidrag til barnehjemmet mens jeg er i Ghana er det fult mulig. Bare gi meg beskjed så får du kontonr. Etterhvert kommer også adressen min i Ghana opp på siden her, hvis noen ønsker å sende post til meg eller til barnehjemmet.
Er veldig rart å sitte her nå og vite at jeg ikke skal se mange av dere på leeeenge, men tida kommer vel til å gå fort når jeg først kommer dit...
Jeg kommer til å savne dere!
Neste innlegg kommer fra Accra, Ghana... SPRØTT!!!
Take Care!
Ghana here I come! remains copyright of the author Silje, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>Har du en sånn "snøkule", du vet en sånn som man rister på, med snømann eller noe lignende inni som du ønsker å gi bort så vil jeg gjerne ha den. Jeg tar den med til barnehjemmet. Disse er stor stas fordi barna der aldri har sett snø før...
Jeg vil selvfølgelig forsøke å dokumentere hva pengene går til ved å legge ut bilder her, og sende bilder på mail, av barna med de nye tingene deres. Hvert øre vil selvfølgelig tilfalle barnehjemmet!
Ønsker du å gi et bidrag til barnehjemmet?? remains copyright of the author Silje, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>. Det er veldig spennende nå som jeg vet litt mer om hvor jeg skal bo og jobbe. Nå begynner det å gå opp for meg hva jeg faktisk skal gjøre... Familien jeg skal bo hos består av mor (54 år), far (60 år), eldste datter på 27 år, to tvillingsøstre på 22 år og minstemann på 11 år. Dette er den informasjonen jeg har fått til nå. Disse tingene kan endre underveis, så det er ikke 100% sikkert hvordan ting blir før jeg faktisk er i Ghana. men nå har jeg ihvertfall noe å forholde meg til hey så lenge!
Det første kartet er et over hele Ghana.
Dette er kart over en liten del, der byen jeg skal jobbe i, Swedru, også er med. Den ligger rett vest for hovedstaden Accra...
4 uker igjen!! remains copyright of the author Silje, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>Om 5 uker reiser jeg alstå.... Sprøtt! Skal være borte et halvt år! Får sommeren hjemme, og den skal brukes til å skaffe ny jobb. Så si ifra hvis det trengs en barnevernpedagog noe sted, gjerne fra 1. august! Blir rart å reise fra alt og alle hjemme. Men som vanlig så skjer det vel ingenting det halvåret jeg er borte. Jeg er ikke sååå veldig redd for å gå glipp av noe. Det kjipeste er at jeg ikke ser nevøen min Oscar på 6 måneder. Det blir veldig rart. Nå krabber han ikke engang, og når jeg kommer hjem kan det hende han løper! he he
Jeg bli veeeeldig glad for alle mail jeg får mens jeg er borte. Håper dere ikke glemmer meg helt bort i snømåking og trafikkaos. Jeg håper dere sender noen linjer i ny og ne om forholdene hjemme
hepp hepp folkens og god jul! :D
jeg skriver nok noen kloke ord til før jeg setter meg på flyet!
5 uker igjen til avreise... remains copyright of the author Silje, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>hey då så lenge!
7 uker igjen til avreise... remains copyright of the author Silje, a member of the travel community Travellerspoint.
Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs
]]>
